undergi
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av under og gi; jf. middelnedertysk undergeven, eldre tysk untergeben; jf. middelalderlatin subditus 'undergiven';
se også undergitt, undergiven og undergivelse
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
undergi seg
litterært
bøye seg, gi seg inn under (høyere, sterkere herre, myndighet
eller en annens avgjørelse, dom, befaling e.l.)
; underkaste seg ordre, befaling om (noe)
SITATER
-
[vi] undergive os deres dom
-
[matrosene kom] med bøjede hoveder og uden videre undergav [de] sig arbejdet
2
transitivt, litterært
underkaste, gjøre til gjenstand for (behandling, bearbeidelse
e.l.)
SITAT
-
undergive [stykket] en gjennemgribende omarbejdelse