Det Norske Akademis Ordbok

undergivelse

undergivelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`n:ərjiv(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til undergi (foreldet undergive), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å gi seg inn under (en større eller mektigere)
; underkastelse
SITAT
  • Norges undergivelse under Sverrig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 388)
det å undergi seg
; underdanighet
; lydighet
SITAT