Det Norske Akademis Ordbok

ulage

ulage 
verb
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av lage; jf. også substantivet ulag
BETYDNING OG BRUK
1 
bringe i uorden
; uordne
 | jf. ugreie
SITATER
  • vann og frost kan ulage [hellene]
     (Aftenposten 1947/113/10/1)
  • hun hadde ulaget alt paa ham
     (Magnhild Haalke Allis sønn 8 1935)
1.1 
refleksivt
 
ulage seg
 komme i uorden
EKSEMPEL
  • det hadde ulaget seg for ham
2 
bringe ut av den vante og normale tilstand
; omskape, forandre på forstyrrende måte
SITAT
  • hun vilde rokkes og ulages og bli ny
     (Magnhild Haalke Åkfestet 124 1936)