Det Norske Akademis Ordbok

uordne

uordne 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til uorden; jf. prefikset u- og ordne
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 bringe ut av (sin rette) orden, skikk
; rote
; gjøre uryddig, uordentlig
 | jf. ugreie
SITATER