Det Norske Akademis Ordbok

ufrivillig

ufrivillig 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`frivili]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av frivillig
BETYDNING OG BRUK
1 
som man utsettes for, må oppleve mot sin vilje eller beregning, på grunn av uforutsette omstendigheter, ved uhell e.l.
; ikke frivillig
EKSEMPLER
  • få et ufrivillig opphold i arresten
  • få en ufrivillig dukkert
  • ufrivillig barnløshet
SITATER
  • han [lå] ufrivillig i byen, mens «Den norske Grundlov» blev lappet
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 411)
  • hun tilbragte sitt liv i strengt, omenn muligens ufrivillig, cølibat
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 116 1938)
  • dette er din mulighet for å rette opp igjen en del av det jævelskapet du ufrivillig ble involvert i
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
  • mange ungdommer er usikre på hvor grensene går for frivillig eller ufrivillig sex, klåing og voldtekt
     (NTBtekst 08.05.2015)
2 
sjelden, spøkefullt
 som gjør pliktig (ikke frivillig) tjeneste
SITAT
  • de borgerlige [brann]sprøiter, de frivillige og de ufrivillige
     (Nordahl Rolfsen Da jeg var Gut 68 1888)
3 
utilsiktet
; uforvarende
SITATER
  • I vilde ikke have gjort mig noget ondt, nogen af eder, nej, ikke engang ufrivillig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 394)
  • Nietzsche er sin egen ufrivillige ideologikritiker
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 488 1994)
4 
naturlig
; usøkt
SITAT
  • den beskedne hat havde en ufrivillig elegance
     (Alexander L. Kielland Fortuna 311 1884)