Det Norske Akademis Ordbok

usøkt

usøkt 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av søke
BETYDNING OG BRUK
1 
som man ikke behøver å søke etter, men som naturlig legger seg til rette
SITATER
  • guder gir mennesker del i sin fremtidsviden … på en usøkt måte
     (A-magasinet 01.11.1930/5 Karl Vold)
  • usøkt faller [linjer fra Ibsens dikt] paa tuseners læber
     (C.J. Hambro Taler 68 1931)
  • 70-årsdagen gir en usøkt anledning til refleksjoner over, hvor forhenværende [politikeren] Lloyd George allerede er
     (Morgenbladet 17.01.1933/4)
  • prosten hadde satt seg. Hans tanke gikk usøkt til kirken, til prekestolen der han imorgen skulle stå
     (Nils A. Ytreberg Timeglasset 204 1952)
  • det ble en opplevelse som nesten usøkt melder seg som et bilde av livet
     (Brikt Jensen Fotnoter til en uskreven bok 115 1988)
2 
som ikke virker søkt, tilgjort
; utvungen
SITAT