Det Norske Akademis Ordbok

uavbrytelig

uavbrytelig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[uavbry:´t(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av avbryte eller bryte av; jf. prefikset u- og suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
som foregår, holder på uten avbrytelse
; uavbrutt
SITATER
  • en sikker, stadig og uafbrydelig fremrykning
     (V.M. Aubert Breve fra Kongo og andetstedsfra 34 1908)
  • det uavbrytelige regnet
     (Kåre Fasting Det gode kjøbmannskap 5 1937)
  • et mekanisk piano spilte uavbrytelig den samme monotone, sentimentale melodien
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 30 1951)
  • uavbrytelig sviver grillen rundt, fullstappet med lubne, fristende kyllinger
     (Aftenposten Aften 31.07.1965/5)
  • han snakker intenst og uavbrytelig om romfart og teknikk
     (Morgenbladet 11.08.2006/30)
2 
om relasjon
 som ikke kan avbrytes, bringes til opphør
; ubrytelig
; fast
SITATER
  • uafbrydelig fæste med varierende aarlig afgift mod tidsbegrænset fæste med fast aarsafgift
     (Bergens Aftenblad 02.02.1915/1)
  • fritaksperioden for eiendomsskatt skulle være uavbrytelig i 20 år
     (Tromsø 18.04.1974/3)
  • skuespillerinnsats og personinstruksjon henger uavbrytelig sammen
     (VG 04.06.1988/52)