Det Norske Akademis Ordbok

tøys

tøys 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; tøyset
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tøyset
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tøis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til tøyse
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 virvar
; røre
; vase
SITAT
  • så skal hundelinerne greies op – det er et eneste tøis alt ihop
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 50 1897)
2 
dårlig oppførsel
; ubehageligheter
; bråk
EKSEMPEL
  • jeg vil ikke ha noe tøys!
SITAT
  • noe tøis vilde vi ikke vite av … Ingen dramaer, ingen sjalusi, ingen slagsmaal
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 24 1927)
3 
tullete, meningsløst påfunn, tiltak e.l.
SITATER
  • kan du nu tænke dig noget sligt tull og tøis som ægteskabet?
     (Vilhelm Krag Baldevin 151 1925)
  • utro og utro … litt tøys med noen kvinnfolk, bare, litt harmløst tøys som vel ingen mann kan si seg fri for
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
4 
meningsløst eller usant utsagn
; tøv
; vrøvl
EKSEMPEL
  • prate tøys
SITATER
5 
moro
; fjas
; narrestreker
; fleip
SITATER
  • det var jo bare en spøk, du skjønner davel det, det var jo bare tøys
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • bestefar [sa] aldri noe til Nord utover tøys og muntrasjon og en kort hilsen
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
  • [hun kom] ned trappa, full av latter, tull og tøys
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
UTTRYKK
for/på tøys
uten at det er alvorlig ment
; for moro skyld
; for å more
; på fleip
  • jeg åpnet vinduet bare for tøys og lente meg ut
     (Line Baugstø Kvinnen i den lille gondolen LBK 2002)
  • en fyr som får vannstrålen midt i trynet blir forbanna, enten på ordentlig eller bare på tøys
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)