Det Norske Akademis Ordbok

tvinning

tvinning 
substantiv
BØYNINGen; tvinningen, tvinninger
UTTALE[tvi`n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tvinne, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tvinne
2 
det å være tvunnet
; tvunnet tilstand
; måte som noe er tvunnet på
; tvinn
EKSEMPEL
  • være løs, fast i tvinningen
SITAT
  • overført
     
    flokken er baade stor og fast i tvindingen
     (Fredrik Paasche (oversetter) Njaals saga 273 1922)
     | forenet i fast samhold
3 
sammentvunnet bånd, fletning, bunt e.l.
SITATER
  • overført
     
    [italienernes sinn har] ingen bortgjemt trevl i tvindingen
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 75 1920)
     | ingen skjulte, mystiske drag
  • overført
     
    det fremmede element skal med, assimileres, blive som en enkelt traad i fremtidens tvinding
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 137 1877)
3.1 
hver av de enkelte deler (tåtter, vindinger) som noe er tvunnet sammen av
; enkelt (langsgående, snodd) tråd, stripe e.l. i større helhet
SITAT