tust
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tusten, tuster 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tusten
ubestemt form flertall
tuster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tust]
ETYMOLOGI
av norrønt þúst, fra latin fustis 'stokk'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
-
Inger var med lange stunder og brukte tusten saa godt som han
-
han tresket kornet, svingte tusten med drønnende kraft