Det Norske Akademis Ordbok

tufs

Likt stavede oppslagsord
tufs 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tufsen, tufser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tufsen
ubestemt form flertall
tufser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tufs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. topp, tupp og tafs
BETYDNING OG BRUK
1 
floke, tafs, tust av hår, tråd e.l.
 | jf. hårtufs
SITATER
  • [Mona] skapte en ny virkelighet med tøylapper og tufser av restegarn
     (Ebba Haslund Døgnfluens lengsel 177 1984)
  • ho har en tynn rund børste som ho ruller opp hver hårtufs på, og så må ho blåse med føneren mot tufsen helt til den har blitt tørr, og rund
     (Line Merethe Nyborg Bare mamma som er Gud LBK 2010)
1.1 
klase, kvast, tue, f.eks. av blomster
SITAT
2 
muntlig
 ynkelig, puslete person
SITATER
  • Sira Solmund var en liten tufs til mand at se paa
     (Sigrid Undset Korset 212 1922)
  • en gammel tuvs
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 251)
  • mens en kvinne som gjorde mannsarbeid, ble sett som framifrå, ble menn som var tilfredse med kvinnearbeid sett på som tufser
     (Brit Berggreen Da kulturen kom til Norge 109 1989)
2.1 
dott
; dust
; fjott
SITATER
  • den skamfulde tufs [er] mindre end en mand
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 204)
  • Jonas [Lie] er en snild tuvs
     (Bjørnstjerne Bjørnson Brytnings-år I 126)
  • hun tok ham til ektemand. Tufsen!
     (Nils Collett Vogt Forbi er forbi 25 1929)
  • du er en tufs til kar
     (Magnhild Haalke Allis sønn 20 1935)
  • jeg gikk omkring som en annen tufs
     (Morgenbladet 1933/310/3/2)
  • du, din tufs, får bli hvor du er
     (Herman Wildenvey Filomele 170 1946)
  • hvis vi bare ikke hadde råket inn i den tufsen
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 148 1999)
3 
dialektalt, i folketro
 lite underjordisk vesen
; vette
SITAT