tusting substantiv BØYNINGen; tustingen, tustinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall tustingen ubestemt form flertall tustinger UTTALE[tu`stiŋ] ETYMOLOGI avledet av tust med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK dialektalt tust ; dust ; dott SITAT David, tustingen, som gik der og drev (Gabriel Scott Enok Rubens levnetsløp 142 1917)
