Det Norske Akademis Ordbok

tussmørke

tussmørke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTtusmørkeInformasjon
ETYMOLOGI
første ledd enten av norrønt þurs, (þuss) 'tuss, tusse' etter den tro at troll og annet skrømt ferdes ute i slikt mørke, eller av et gammelt twis-, beslektet med tve- og tvi-, jf. engelsk twilight og tysk Zwielicht
BETYDNING OG BRUK
halvmørke, særlig om kvelden (ettermiddagen) like etter at solen er gått ned (også med tanke på den tid som dette mørket varer)
 | jf. skumring, mørkning
SITATER
  • tusmørket sig hæver foran natten
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 28)
  • tusmørkets time giver uglen liv
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 31)
  • lidt efter lidt falder tusmørket paa
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 435)
  • han kom hjem om eftermiddagen i tusmørket
     (Sigrid Undset Vaaren 236 1914)
  • værelset med det kjælne tusmørke
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 17 1917)
  • overført
     
    den magtfulde røst kom gammel og sløret nu inde fra det evige tusmørke
     (Sigrid Undset Korset 77 1922)
     | hos en (halv)blind, dødsmerket person
  • tusmørket seg ned fra himlen
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 187 1943)
  • det begynte å bli tussmørke
  • et eventyrlig og fiolett tusmørke
     (Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 174 2005)
astronomi
 felles betegnelse for skumring og demring
UTTRYKK
astronomisk tussmørke
svakt mørke med solsenteret 12o–18o under horisonten
nautisk tussmørke
svakt mørke med solsenteret 6o–12o under horisonten
borgerlig tussmørke
svakt mørke med solsenteret mindre enn 6o under horisonten