tussmørke - Det Norske Akademis ordbok

tussmørke

substantiv

MODERAT BOKMÅLet

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

VARIANTtusmørke

ETYMOLOGI

første ledd enten av norrønt þurs, (þuss) 'tuss, tusse' etter den tro at troll og annet skrømt ferdes ute i slikt mørke, eller av et gammelt twis-, beslektet med tve- og tvi-, jf. engelsk twilight og tysk Zwielicht

BETYDNING OG BRUK

halvmørke, særlig om kvelden (ettermiddagen) like etter at solen er gått ned (også med tanke på den tid som dette mørket varer)

| jf. skumring, mørkning

SITATER

tusmørket sig hæver foran natten

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 28)
tusmørkets time giver uglen liv

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 31)
lidt efter lidt falder tusmørket paa

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 435)
han kom hjem om eftermiddagen i tusmørket

(Sigrid Undset Vaaren 236 1914)
værelset med det kjælne tusmørke

(Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 17 1917)
overført

den magtfulde røst kom gammel og sløret nu inde fra det evige tusmørke

(Sigrid Undset Korset 77 1922)

| hos en (halv)blind, dødsmerket person
tusmørket seg ned fra himlen

(Magnhild Haalke Syv år ved havet 187 1943)
det begynte å bli tussmørke

(Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 24 1984)
et eventyrlig og fiolett tusmørke

(Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 174 2005)

astronomi

felles betegnelse for skumring og demring

UTTRYKK

astronomisk tussmørke

svakt mørke med solsenteret 12^o–18^o under horisonten

nautisk tussmørke

svakt mørke med solsenteret 6^o–12^o under horisonten

borgerlig tussmørke

svakt mørke med solsenteret mindre enn 6^o under horisonten

Staten

Private stiftelser

Ordbokens brukere