tutling
substantiv
BØYNINGen; tutlingen, tutlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tutlingen
ubestemt form flertall
tutlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`tliŋ]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
; pusling
SITATER
-
«tutlingen», det er mig
-
du skal ikke staa alene derude, tutlingen min
-
han er ikke slik en tutling som jeg, der gaar og dreier og vender paa alting som en gammel gjerrig mand