Det Norske Akademis Ordbok

tutling

tutling 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; tutlingen, tutlinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tutlingen
ubestemt form flertall
tutlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`tliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tutle med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
muntlig
; pusling
SITATER