Det Norske Akademis Ordbok

pusling

pusling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; puslingen, puslinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
puslingen
ubestemt form flertall
puslinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu`sliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet med suffikset -ling av dansk pus 'liten person, liten gutt eller jente; gammel, avfeldig mann'; eller med suffikset -ing av eldre dansk pusill 'liten gutt, fyr'; begge til en germansk rot *pus- 'puste opp, svulme'; i denne betydningen trolig påvirket av pusle
BETYDNING OG BRUK
1 
især om mann, gutt
 lite og svakt vesen
 | jf. mannsling
SITATER
  • en underlig pukkelrygget pusling
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 43 1932)
  • dialektalt
     
    en fattig pysling
     (Magnhild Haalke Allis sønn 160 1935)
  • Fred A. var og ble en liten pusling som som satt stille ved pulten sin
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 113 2010)
2 
i folketro
 dverg
; nisse
SITAT
3 
muntlig
 person som er sen og langsom i arbeidet