Det Norske Akademis Ordbok

tummel

Likt stavede oppslagsord
tummel 
substantiv
BØYNINGen; tummelen
UTTALE[to´m:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til tumle
BETYDNING OG BRUK
sterk støy, larm, ståk (av trafikk, sammenstimling av mennesker e.l.)
SITATER
1.1 
larm, ståk og forvirring under strid, slag
; vill og støyende, larmende bevegelse, uro, røre, ståhei (særlig av mange mennesker)
EKSEMPEL
  • kampens tummel
SITATER
  • slagets tummel
     (Jes 9,5, eldre oversettelse; 2011: omskrevet)
  • naar [overlæreren] ved sit komme fandt os i fuld tummel, bragte han os gjerne paa en spøgefuld maade til roe
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 77)
  • en umaadelig tummel af heste
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 178)
  • tumlen fra klasserne veltet ut
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 13 1909)
  • en høi, ung røst [ropte] ut over tummelen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 204 1927)
  • verdensvalpladsen med dens tusenstemmige tummel
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie V 265 1937)
     | sitat fra Sigbjørn Obstfelder
  • [han svang seg] ind i tummelen [av de dansende]
     (Johan Bojer Samlede verker IV 121)
  • en av gutta … får stukket ut et øye, men det blir ikke oppdaget av de andre i tummelen
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • i tummelen ut fra spisesalen oppstår det ofte litt trengsel, og vi mistet et øyeblikk kontakten
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • Simplicissimus ble … bortført av kroatiske leiesoldater og kastet inn i krigens tummel
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • [hesten visste] å bære sin herre dit herren ønsket å være, midt i tummelen
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
vilt, urolig liv
SITATER
  • jeg var ikke længer det flittige menneske, jeg paa skolen og i Kjøbenhavn havde været, men overgav mig til adspredelser og tummel
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 179)
  • selv i fjerne lande, i tummel og fristelse, maa [jeg] holde fast ved dig [min hustru] som den moralske støtte i mit liv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid II 84)