Det Norske Akademis Ordbok

tuktelse

tuktelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tuktelsen, tuktelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tuktelsen
ubestemt form flertall
tuktelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`kt(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tukte, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tukte(s)
; streng oppdragelse med bruk av kroppslig avstraffelse, f.eks. slag og ris
SITAT
2 
mest bibelspråk
 det å tukte(s)
; straff
SITATER
  • foragt ikke Herrens tugtelse
     (Ordsp 3,11 eldre oversettelse; 2011: formaning)
  • hvor er den aand blandt jer, som uden klage sig bøjer under tugtelsen fra Gud?
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 420)
  • som et vildt, hedensk dyr hadde hun steilet under den første tugtelse
     (Sigrid Undset Husfrue 136 1921)
3 
streng refselse
; irettesettelse
SITAT
4 
sjelden
 (frivillig påtatt) savn, lidelse, plage
; pønitens
SITAT
  • mange tugtelser har jeg villet la mig gjennemgaa
     (Knut Hamsun Rosa 195 1908)