Det Norske Akademis Ordbok

refselse

refselse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; refselsen, refselser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
refselsen
ubestemt form flertall
refselser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re`fs(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til refse, avledet med suffikset -else; jf. refs
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært, bibelspråk
 (fysisk) avstraffelse
; straff
SITATER
  • himlens refselse
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 211 1917)
  • [Wolfgang] fikk aldri korporlig refselse og utførte sine øvelser og lekser til punkt og prikke
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 11 1943)
1.1 
militærvesen, administrasjon, jus
 (mild) straff som (innen militæret, fengselsvesenet e.l.) kan pålegges uten å gå gjennom rettsvesenet
; refs
EKSEMPEL
  • soldaten ble ilagt en refselse
2 
litterært
 det å refse(s)
; (streng) irettesettelse
; refs
SITATER
  • en stund vurderer man å suspendere Wergeland fra hans stilling – men det ender med at han mottar en alvorlig refselse fra statsråden
     (Yngvar Ustvedt Henrik Wergeland 442 1994)
  • ordene hans [ble] fylt med økende sinne og refselse
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)