trumpe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trumpen, trumper 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trumpen
ubestemt form flertall
trumper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tro`mpə]
ETYMOLOGI
feminin form av trump
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
tung, svær kvinne
2
muntlig
tverr, vrang kvinne eller pike