trump
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trumpen, trumper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trumpen
ubestemt form flertall
trumper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tromp]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med trampe
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
tung, svær kar
2
muntlig
tverr, vrang mann eller gutt
; vriompeis
SITAT
-
inte til luv, din lange trump!
3
dialektalt
børsekolbe
; geværkolbe
SITATER
-
[han] hyttede til dem med trompen
-
Aasmund fik snaut huket sig, før trumfen knustes mot berget saa fliserne føk