tronraner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som urettmessig tar en trone (med makt eller ved list)
; fyrstelig usurpator
SITAT
-
i løpet av den bysantinske historien satt det til sammen 88 keisere på tronen. Noen av dem kom ut av intet som tronranere og bidro til å styrte en upopulær monark(Christine Amadou Bysantinerne 81 2025)