trone - Det Norske Akademis ordbok

trone

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; tronen, troner

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

bestemt form entall

tronen

ubestemt form flertall

troner

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[tro:`nə]

ETYMOLOGI

via fransk trône, fra latin thronus, av gresk thronos 'stol, trone'

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

(kunstnerisk utsmykket og) opphøyet sete

1.1

verdighetssete for regjerende fyrste (konge, keiser e.l.), for paven eller (katolsk) biskop ved høytidelige anledninger

1.2

bibelspråk

verdighetssete i himmelen for Gud, Kristus eller de hellige

1.3

overført, spøkefullt

toalett

metonymisk

; regjeringsmakt som statsoverhode eller annen person i høy stilling har

2.1

især bibelspråk

verdighet

; makt

2.2

i bestemt form

om trone som samfunnsinstitusjon

fyrste-, konge-, keiser- eller pavemakten

2.3

spøkefullt

verdighet som familieoverhode

(kunstnerisk utsmykket og) opphøyet sete

1.1

verdighetssete for regjerende fyrste (konge, keiser e.l.), for paven eller (katolsk) biskop ved høytidelige anledninger

SITATER

kongerne sadde paa thronerne

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 107)
[la Carl] paa Hakoners trone høit bære sin krone

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 4)
thronernes bragen fortæller os timernes gang

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 237)
poetisk

sad en drot paa Fanatinden … lavinen rundt sin throne løs han lod

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 70)
[følget] fylder rummet, men danner en vej op til thronen

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 13)
[på Bayeuxteppet ser vi] kong Harald sittende på sin trone med scepter og rikseple

(Sigurd Grieg Vikingetiden i Norge 106 1928)
kongen sitter ikke på en trone på et slott langt unna, men reiser ut der folk er

(Kristin Storrusten Jeg elsker pinner 99 2023)

1.2

bibelspråk

verdighetssete i himmelen for Gud, Kristus eller de hellige

| jf. tronstol

SITATER

du [dvs. Herren] har satt deg på tronen, du rettferdige dommer

(Sal 9,5)
Gud har satt seg på sin hellige trone

(Sal 47,9)
[Menneskesønnen skal] sitte på sin trone i herlighet

(Matt 25,31)
[himmelen] er Guds trone

(Matt 5,34)
den som sverger ved himmelen, sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den

(Matt 23,22)
jeg [Ånden] vet hvor du [menigheten i Pergamon] bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn

(Åp 2,13)

| der hvor Satan har sitt hovedsete, har størst innflytelse

UTTRYKK

for tronen

i himmelen

; på den ytterste dag da levende og døde skal dømmes

[skaren] sto foran tronen og Lammet

(Åp 7,9)
[jeg vet ikke] om jeg møder dig før for tronen

(H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 80 1916)
det er ikke den almægtiges vilje og behag at jeg skal gaa ind for tronen og for lammet endda

(Knut Hamsun Markens Grøde II 189 1917)

1.3

overført, spøkefullt

toalett

SITAT

Thygesen satte seg på Tronen i ensom majestet. Siden dro han i håndtaket. Mye vann kom, et vedvarende brus

(Jon Michelet Den gule djevelens by 76 1981)

metonymisk

; regjeringsmakt som statsoverhode eller annen person i høy stilling har

SITATER

jeg [Herren] vil ta kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda

(2 Sam 3,10)
den norske trone vilde bli tilbudt prins Carl av Danmark

(Det norske folks liv og historie gjennem tidene X 464 Wilhelm Keilhau 1935)
de andre spørgsmaal kommer ikke hid, de ere ankede for pavens throne

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 38)
den lille despot støtes fra tronen

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 210)
dør han, så er der et kongsemne, som står tronen nærmere end alle andre

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 110 1872)
sætte Gustav Vasas trone i fare

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 68 1874)
atter er kong Gud på tronen

(Henrik Ibsen Digte 158 1875)

| atter regjerer en gudekonge som de gamle faraoner
Haakon overtok tronen i det nye selvstendige Norge

(Trond Kristiansen Fjordkrigen LBK 2006)
[han] som er nærmeste utenlandske arving til den britiske tronen

(Tore Rem Olav V. Ensom majestet 259 2022)

UTTRYKK

bestige tronen

bli regjerende (fyrste, konge e.l.)

sette seg på tronen

overta regjerende makt

sitte på tronen

| sitte på sin trone

ha regjerende makt, posisjon som (stats)overhode

[Mikhail Romanovs slekt] skulle komme til å sitte på tronen så lenge tsardømmet eksisterte

(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)

overført

regjere

; dominere (på en nedlatende måte)

i tolv år har han sittet på tronen i herredstyret

(Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 96 1986)
i fire år på rad satt han «på tronen» som lokal mester i kickboksing

(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)

arve tronen

se arve

2.1

især bibelspråk

verdighet

; makt

SITATER

[Herren ophøyer den fattige av skarnet og lar] ham arve ærens trone

(1 Sam 2,8 eldre oversettelse; 2011: gir dem en ærefull plass)
kan ondskaps trone være din venn, den som gjør urett til lov?

(Sal 94,20)