raner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; raneren, ranere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
raneren
ubestemt form flertall
ranere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra:`nər]
BETYDNING OG BRUK
person som raner
; ransmann
SITAT
-
ranerne løper ut av det knuste vinduet, setter seg i bilen og kjører i stor fart i retning Lysaker(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)