tremulant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tremulanten, tremulanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tremulanten
ubestemt form flertall
tremulanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tremula´nt]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
skjelvende, vibrerende lyd, især i sang, fremkalt ved
rask gjentagelse av samme tone, tremolo
| jf. trille
SITATER
-
spillemandens trimulanter [var] gaaet over i en dands
-
[han avsluttet] spillet med en trimulant
-
i pausen efter hver strofe havde Sivert Jespersen nogle besynderlige skjælvninger og trimulanter
-
i folkets sang … hefter [man] sig ved de mange mellemtoner, forslagsnoder, snirkler og «tremulanter»
-
[en arie] med triller og tremulanter
1.1
i orgel
mekanisk anretning som får spilleluften til å vibrere
slik at det lages en tremolo, at tonen tremulerer
3
overført, især i dans
skjelvende bevegelse (med foten)
SITAT
-
de mageløse slæng og trimulanter med fødderne, som disse baletdansere nu præsterede