Det Norske Akademis Ordbok

tremulant

tremulant 
substantiv
BØYNINGen; tremulanten, tremulanter
UTTALE[tremula´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Tremulant, fra italiensk tremolante, presens partisipp av tremolare; jf. tremulere
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 skjelvende, vibrerende lyd, især i sang, fremkalt ved rask gjentagelse av samme tone, tremolo
 | jf. trille
SITATER
  • spillemandens trimulanter [var] gaaet over i en dands
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 82 1858)
  • [han avsluttet] spillet med en trimulant
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 378)
  • i pausen efter hver strofe havde Sivert Jespersen nogle besynderlige skjælvninger og trimulanter
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 64 1882)
  • i folkets sang … hefter [man] sig ved de mange mellemtoner, forslagsnoder, snirkler og «tremulanter»
     (Catharinus Elling Vore Folkemelodier 15 1909)
  • [en arie] med triller og tremulanter
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 260 1916)
1.1 
i orgel
 mekanisk anretning som får spilleluften til å vibrere slik at det lages en tremolo, at tonen tremulerer
2 
fonetikk
 vibrant
3 
overført, især i dans
 skjelvende bevegelse (med foten)
SITAT
  • de mageløse slæng og trimulanter med fødderne, som disse baletdansere nu præsterede
     (P.Chr. Asbjørnsen Ydale 31 1851)
4 
overført
 sleng
; sving
SITAT