vibrant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vibranten, vibranter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vibranten
ubestemt form flertall
vibranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vibra´nt]
ETYMOLOGI
fra fransk vibrante, presens partisipp femininum av vibrer 'vibrere', av latin vibrare
BETYDNING OG BRUK
fonetikk
lyd som lages ved vibrering, rulling, flere raske slag
med tungespiss, drøvel eller lepper
EKSEMPEL
-
«ptro» inneholder en vibrant