Det Norske Akademis Ordbok

tremulere

tremulere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtremulerte, tremulert, tremulering
preteritum
tremulerte
perfektum partisipp
tremulert
verbalsubstantiv
tremulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tremule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk tremulieren, tremolieren, fra italiensk tremolare 'skjelve'; jf. tremulant
BETYDNING OG BRUK
musikk, sjelden
 lage, frembringe tremulanter
SITATER
  • [sangerinnen] trenulerte så sterkt og vedvarende at det mest av alt minnet om et kinoorgel. Hun tremulerte og sjevroterte seg imidlertid med stor freidighet igjennom både «Carmen», «Butterfly» og «Zigøynerbaronen»
     (Buskeruds Blad 13.11.1946/2/3 Conrad Baden)
     | jf. chevrotere
  • overført
     
    to forlystelsessteder … tremulerede i munden paa hinanden
     (Jonas Lie Gaa paa! 253–254 1882)
  • [bokfinken] fløited og trimulerte, saa det rent smaldt
     (Jacob Hilditch Fortællinger fra Folkelivet II 24 1908)