Det Norske Akademis Ordbok

trang

Likt stavede oppslagsord
trang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; trangen / tranga, tranger
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trangen / tranga
ubestemt form flertall
tranger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[traŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form trang, av gammeldansk thrang, tilsvarer norrønt þrǫng (femininum), jf. nynorsk trong, til samme stamme som trenge; samme ord som trang
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 lite, trangt skar, pass eller sund
SITATER
  • fordybningerne, draagene og trangene
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 36 1850)
  • jeg er veldig glad for at vi ikke skal manøvrere gjennom den verste tranga i East River på vår vakt
     (Jon Michelet Gullgutten 498 2014)
1.1 
smal vei, passasje
SITATER
2 
smerte som skyldes trang passasje et sted (på kroppen)
 | jf. hovtrang