Det Norske Akademis Ordbok

forlegenhet

forlegenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forlegenheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forlegenheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av forlegen med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
vanskelig, pinlig situasjon
EKSEMPEL
  • sette, bringe noen i forlegenhet
SITAT
UTTRYKK
i forlegenhet med
nå sjelden
 i vanskeligheter med
; besværet av
  • [Constance] var i forlegenhed med, hvorledes hun skulde tiltale [den fremmede kvinnen]
     (Amalie Skram Constance Ring 250 1885)
  • jeg [måtte] undre mig over den fuldkomne frihed og ugenerethed, hvormed de optraadte og bevægede sig; de var aldrig i forlegenhed med, hvor de skulde gjøre af sine hænder
     (Ingvald Undset Fra Akershus til Akropolis 150 1892)
  • han var i forlegenhet med, hvorledes han skulde gripe denne usedvanlige sak an
     (Stein Riverton Wilson 161 1918)
være/komme i forlegenhet for
nå sjelden
 ha/få mangel på (noe)
1.1 
vanskelighet pga. pengemangel
SITATER
  • med konsul Wanckels store fallit og Karstens betydelige forlegenheder i den anledning var alle … sparepenge … strøgne med
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 305 1886)
  • av henne [en kone som drev frihandel] lånte han 64 kroner «i en øieblikkelig forlegenhet»
     (Vilhelm Dybwad Retten er satt 11 1937)
  • blir du i forlegenhet så lån av oss
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 230 1996)
     | i brev fra slektning av Edvard Munch
det å være forlegen
; sjenanse
; blyghet
SITATER
  • et anstrøg af forlegenhed og ærgrelse
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 79 1873)
  • Petras forlegenhed stod … stærkt malet i hendes ansigt
  • [fjernheten] hjalp oss over den verste forlegenheten
     (Axel Jensen Line 214 1959)
  • nå ser det ut som om de er flate av forlegenhet, frykt og forvirring
     (Kjersti Ericsson Far og mor LBK 1998)