Det Norske Akademis Ordbok

trabelere

trabelere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtrabelerte, trabelert, trabelering
preteritum
trabelerte
perfektum partisipp
trabelert
verbalsubstantiv
trabelering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trab(ə)le:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; muligens beslektet med trabel (dialektal form av travel) eller spøkefullt avledet av tysk traben 'trave' etter mønster av verb som spankulere
BETYDNING OG BRUK
muntlig, nå sjelden
 traske
; trave (frem og tilbake, uten stans)
SITATER
  • dialektalt, i formen travelere
     
    [de] havde alt travelert en timestid i søndags eftermiddagen paa turen til tante Ra
     (Jonas Lie Dyre Rein 59 1896)
  • [feltskjæren] trabelerte med sin brune medisinkiste på ryggen fra hus til hus
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 6 1938)
  • trabbelere op i enerkjerrene … og rape bar
     (Johan Falkberget Christianus Sextus I 168 1938)
  • ud og ind trabelerte bønder, spekulanter og bordskrivere
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 38)
  • trabelere
     (Vilhelm Krag Baldevin 13 1925)
  • halvanden time før dampskibet kunde ventes, maatte vi trabelere paa bryggen
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 112 1915)
  • gutten gikk og trabellerte omkring
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 70)
  • [ingen har pekt på den nytte] slottsvakten gjør med aa trabulere frem og tilbake foran slottet
     (Dagbladet 1922/298/2/4)