Det Norske Akademis Ordbok

spankulere

spankulere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspankulerte, spankulert, spankulering
preteritum
spankulerte
perfektum partisipp
spankulert
verbalsubstantiv
spankulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spaŋkule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av spanke, etter mønster av verb som spekulere; jf. dansk spankulere
BETYDNING OG BRUK
gå stiv og strunk
; gå med stram og verdig holdning, med langsomme og avmålte skritt
SITATER
  • hønerne spankulerede saa stolte og trygge
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 83 1892)
  • [hanen] er tidlig oppe, spankulerer om
     (Margrethe Munthe Kom skal vi synge 55)
     | fra sangen «Tuppe-tupp!»
  • Hartvigsen havde spankuleret omkring i bryllupet i botforer med ulveskinds kraver for at imponere handelsmændene
     (Knut Hamsun Rosa 101 1908)
  • [en konstabel] spankulerer rolig nedover gaten
     (Aftenposten 1932/608/1/4–6)
  • hanen spankulerer en runde før den bråstopper og skakker på hodet så kammen faller ned over det ene øyet
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 107 2003)
  • Erik var kry, han spankulerte som en hane
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her 92 2007)
  • gjøglerne kommer, merkverdige figurer spankulerer på høye stylter
     (Peter Butenschøn Byen 159 2009)