Det Norske Akademis Ordbok

toppseil

toppseil 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd topp
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 tre- eller firkantet seil som kan føres over en gaffel
 | jf. gaffeltoppseil
SITAT
  • svenskene skulde stryke sine toppseil
     (Trygve Width Eventyrlyst 30 1944)
UTTRYKK
toppseil hal!
kommando brukt under stagvending med en skværrigger, når vinden er (omtrent) rett forinn og rærne på stor- og kryssmasten skal brases om
  • toppseil hal! lyder det … og akterbrasene hviner gjennem sine blokker
     (Diderik Brochmann Cassiopeia 34 1931)
     | jf. ingen luring i toppseil hal!
  • jf.
     
    « … verden er liten når vinden er god, hal toppseil, my boys, hiv ho!», synges det i Erik Byes [«Skomværsvalsen»]
     (Telemarksavisa 08.09.2015/52)