toppseil
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd topp
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
tre- eller firkantet seil som kan føres over en gaffel
| jf. gaffeltoppseil
SITAT
-
svenskene skulde stryke sine toppseil
UTTRYKK
toppseil hal!
kommando brukt under stagvending med en skværrigger,
når vinden er (omtrent) rett forinn og rærne på stor- og kryssmasten skal brases om
-
toppseil hal! lyder det … og akterbrasene hviner gjennem sine blokker
-
jf.verden er liten når vinden er god, hal toppseil, my boys, hiv-ho!| i visen «Skomværsvalsen»