rå substantiv BØYNINGen; råen, råer genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall råen ubestemt form flertall råer UTTALE[rå:] ETYMOLOGI jf. svensk dialekt rå, råa, trolig med grunnbetydning 'noe(n) som råder over noe'; trolig til råde BETYDNING OG BRUK dialektalt, i folketro og især i sammensetninger vette | jf. bergrå, skogsrå, vassrå
