brase - Det Norske Akademis ordbok

brase

verb

MODERAT BOKMÅLbraste, brast, brasing

preteritum

braste

perfektum partisipp

brast

verbalsubstantiv

brasing

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[bra:`sə]

ETYMOLOGI

via nederlandsk brassen, fra fransk brasser, til bras; se bras

BETYDNING OG BRUK

sjøfart

svinge (en rå) ved hjelp av brasene

SITATER

[seilene] laa nu tæt beslaaede langs de toppede og brasede ræer

(Jonas Lie Kommandørens døttre 171 1886)
seilene brasedes, og fralandsvinden fyldte dem

(Jacob Hilditch Sjøfortællinger I 206 1919)

UTTRYKK

brase opp/inn

legge rærne mer langskips (eller tverrskips)

| jf. skjerpe, skvære

brase firkant

legge rærne akkurat tverrskips

| jf. også brase