Det Norske Akademis Ordbok

tonalitet

tonalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tonaliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tonaliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tonalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk tonalité, avledet av tonal; se tonal; jf. suffikset -itet; jf. tysk Tonalität, engelsk tonality
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
1.1 
det at et musikkstykke eller en forbindelse av flere toner gir opplevelse av en toneart med en grunntone
 | til forskjell fra atonalitet
SITATER
  • alt i annen takt svinger han [dvs. Franz Schubert] fra C-dur-akkorden over i g-moll, og han modulerer ustanselig slik at en ikke har følelse av tonaliteten
     (Børre Qvamme Franz Schubert og hans verk 133 1952)
  • i vår tids musikk forsøker ofte komponistene å rive seg løs fra tidligere formtyper. Tonaliteten utviskes, og rytmikken blir komplisert
     (Finn Benestad Musikklære (1982) 128)
     | jf. rytmikk
  • tyve år før Schönberg skriver han [dvs. Franz Liszt] klaverstykker «uten tonalitet»
     (Dag Østerberg Brahms 195 2003)
1.2 
musikalsk lyd (især fra et instrument eller en stemme) med tanke på klang (eller høyde)
SITAT
  • i operetter og andre musikalske forestillinger hadde han [dvs. sangeren] sin plass i koret, med en klang og en tonalitet som vakte beundring
     (Gunnar Staalesen 1899 Preludium 71 2025)
2 
malerkunst
 skala av fargetoner, nyanser brukt i et maleri e.l.
SITATER
  • [maleren Einar Sandberg] sluttet seg nærmest til Erik Werenskiolds landskapsstil, i en dempet gulgrå eller grønngul tonalitet
     (Leif Østby Norges kunsthistorie 204 1977)
  • i en lys, kjølig tonalitet malte han [dvs. Henrik Lund] sommerlige hagescener med figurer og rene landskaper
     (snl.no 04.02.2026)
3 
språkvitenskap
 et språks melodi
EKSEMPEL
  • forskjellen mellom norsk og engelsk tonalitet