Det Norske Akademis Ordbok

løkke

Likt stavede oppslagsord
løkke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; løkka, løkker
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
løkka
ubestemt form flertall
løkker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lø`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lykkja 'bukt, krok; inngjerdet jordstykke', til lykja; se lukke; samme ord som løkke
BETYDNING OG BRUK
1 
inngjerdet engstykke, innmark
SITAT
  • i skumringsmørke høstkvelder hadde han lekt gjemsel og tvibrent mellom kornstaurene på professor Brochs løkke
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
1.1 
dialektalt
 innhegnet setervoll eller beitemark
2 
ikke opparbeidet tomt i en by
; friareal
EKSEMPEL
  • spille fotball på løkka
SITATER
  • [rop] hørtes oppe fra løkkerne
     (Jonas Lie Faste Forland 61 1899)
  • bak kiosken lå det en gjengrodd løkke
     (Tormod Haugen Luftvandreren LBK 1999)
  • en løkke eller en lekeplass der jeg spiller fotball med de fastboende barna
     (Niels Fredrik Dahl Mor om natten 56 2017)
  • Lovisenberg er et strøk i bydel St. Hanshaugen. I 1795 kjøpte farger Johan Gottfried Bautlen denne løkka og ga den navnet Lovisenberg etter sin kone Anna Lovisa Braun (1759–1804)
     (Marta Breen et al. Kvinnenes by 86 2022)
3 
om eldre forhold
 landsted (med grunn og hage) utenfor bygrensen
 | jf. byløkke
SITATER
  • Christiania [var] omspændt af en reserveby af løkker
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 143)
  • fru Halms løkke ved Drammensveien
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 5 1873)
  • byboerne er ute på sine løkker eller landsteder
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)