tuft
substantiv
UTTALE[tuft]
ETYMOLOGI
av norrønt topt, tupt, tópt, jf. også
tilsvarende dansk form toft,
av gammeldansk toft; beslektet
med tomt
BETYDNING OG BRUK
1
tomt, grunn hvor det står (har stått, skal stå) hus
; hustomt
SITATER
-
han tok den ut paa toften bak gaarden
-
[de] ryddet tuftene og lot føre frem tømmer for at reise husene av nyt
-
et sommerfjøs luter over sin tuft
-
nye tufter [ble] sat
-
grave tufter
2
især arkeologi
tomt med spor, rester etter eldre bosetning
| jf. hustuft
SITATER
-
det var ikke meget som fantes i disse tuftene(Tidens Tegn 1929/162/1/7)
-
overførtplassen hennes [i hjemmet] var her ikke lenger. Den var grodd ihop. De andre, de som var igjen, hadde bredt sig ut og fylt tuften