tilvær
substantiv
BØYNINGet; tilværet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tilværet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`lvær]
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, nå særlig i bestemt form
entall
(nå særlig persons) tilværelse, eksistens, liv
SITATER
-
en slags følelse af lykke, der dog intet andet er end den selvbehagelige følelse af sikkert fysisk tilvær
-
i maskulinum[holdes jeg borte fra kunsten, står] valget mellem to: aandelig eller legemlig død. Og saaledes har man selv forskjertset sin tilvær!(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 134 (1834) Jørgen Moe)
-
det er trang og ikke forsæt disse digte skylde sit tilvær
-
[dersom NN] haardnakket vedblir paastanden om tilværet af … uædle beveggrunde, da skjønnes ei rettere end . . .(Adresseavisen 03.11.1842/2/2)
-
den stride kamp for tilværet i hvirvlen af nye opfindelser(Moss Avis 18.11.1898/1/3)
-
krigen er intet nødvendig ledd i kampen for tilværet(Dagbladet 1931/277/5/2–3)
-
etter inngående samtaler med de innfødte [i Risør] fant jeg deres [lyse] syn på tilværet vel fundert(Aust-Agder Blad 14.06.1940/1/4)
-
det daglige tilvær
-
[noen] hopper ut fra fjellvegger eller hopper i strikk fra store høyder for å sette litt piff på tilværet(Asker og Bærums Budstikke 17.11.1999/7)
2
foreldet
tilstedeværelse
; nærvær
SITAT
-
et maskeret batteri lod … pludselig sit tilvær vide