Det Norske Akademis Ordbok

tilvær

tilvær 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; tilværet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tilværet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`lvær]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
(eldre) dansk form tilvær (maskulinum og nøytrum); til være til; jf. fravær, nærvær, samvær; jf. tilvære
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå særlig i bestemt form entall
 (nå særlig persons) tilværelse, eksistens, liv
SITATER
  • en slags følelse af lykke, der dog intet andet er end den selvbehagelige følelse af sikkert fysisk tilvær
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 426)
  • i maskulinum
     
    [holdes jeg borte fra kunsten, står] valget mellem to: aandelig eller legemlig død. Og saaledes har man selv forskjertset sin tilvær!
  • det er trang og ikke forsæt disse digte skylde sit tilvær
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 6 (1840))
  • [dersom NN] haardnakket vedblir paastanden om tilværet af … uædle beveggrunde, da skjønnes ei rettere end . . .
     (Adresseavisen 03.11.1842/2/2)
  • den stride kamp for tilværet i hvirvlen af nye opfindelser
     (Moss Avis 18.11.1898/1/3)
  • krigen er intet nødvendig ledd i kampen for tilværet
     (Dagbladet 1931/277/5/2–3)
  • etter inngående samtaler med de innfødte [i Risør] fant jeg deres [lyse] syn på tilværet vel fundert
     (Aust-Agder Blad 14.06.1940/1/4)
  • det daglige tilvær
     (Johan Borgen Hvetebrøds dager 233 1948)
  • [noen] hopper ut fra fjellvegger eller hopper i strikk fra store høyder for å sette litt piff på tilværet
     (Asker og Bærums Budstikke 17.11.1999/7)
foreldet
 tilstedeværelse
; nærvær
SITAT
  • et maskeret batteri lod … pludselig sit tilvær vide
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 493)