tilvære
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; tilværet, tilværer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tilværet
ubestemt form flertall
tilværer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
litterært
; eksistens
; liv
| jf. tilvær
SITATER
-
den rent biologiske side av vårt tilvære
-
han [fikk] tro på seg sjøl, tro på et levelig tilvære