nærvær
substantiv
UTTALE[næ:`rvær]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til være nær;
se være; om ordannelsesmønsteret se fravær; jf. nærværelse og norrønt návera
BETYDNING OG BRUK
det å være til stede
; det å overvære
EKSEMPLER
-
sjenerer jeg deg med mitt nærvær?
-
hans/hennes nærvær er ikke ønsket
-
si, gjøre noe i vitners nærvær
-
utstillingen ble åpnet i nærvær av en rekke prominente personer
-
FNs nærvær i Midtøsten| med militære styrker
SITATER
-
Kongens nærvær kastet glans over konserten(Nationen 1931/111/3/5)
-
det vilde være det heldigste om loven virket ved sitt blotte nærvær(Aftenposten 1933/378/2/2)
-
tyskerne må for all del ikke ane noe om vårt nærvær
-
det hadde skjedd noe i hans nærmeste krets som krevde hans nærvær
-
etter dette brydde vi oss ikke … Jeg begynte å fjerte i hennes nærvær
-
han kunne jo ikke lyve seg fra at han savnet kvinners nærvær
-
jeg ønsker … et nærvær, et innpass i hennes liv(Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
-
Israels militære nærvær på Vestbredden og i Gaza(Kåre Willoch Utfordringer 355 2004)
-
han forstod at nærværet hans besværet henne(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
-
jeg [vil] våge meg til å ha en mening, i nærvær av hans høyhet forfatteren(Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)