Det Norske Akademis Ordbok

innrømmelse

innrømmelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innrømmelsen, innrømmelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innrømmelsen
ubestemt form flertall
innrømmelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nrøm(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til innrømme, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å innrømme(s), tilstedes, gis
EKSEMPEL
  • innrømmelse av rabatt
2 
det å innrømme, vedgå
SITATER
  • det er os af særdeles vigtighed at få en sådan indrømmelse fra din hånd
     (Henrik Ibsen En folkefiende 192 1882)
  • nå er jeg dønn ærlig, og det koster meg en hel del å komme med disse innrømmelsene
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
2.1 
det å gi delvis etter for motparts krav, fire på egne krav (under forhandling e.l.)
 | jf. kompromiss
SITAT
  • alle parter gjorde innrømmelser
     (Herbjørg Wassmo Reiser LBK 1995)
2.2 
overført
 gest
SITAT
  • den digre Led Zeppelin-boksen var eneste innrømmelse til popindustriens gloriøse gullalder
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 167 1997)