erklæring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; erklæringen, erklæringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
erklæringen
ubestemt form flertall
erklæringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ærklæ:´riŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å erklære(s)
2
(især skriftlig) uttalelse, meddelelse hvor man erklærer
noe
EKSEMPLER
-
en offentlig erklæring
-
politiske erklæringer
-
avgi erklæring om noe
-
underskrive en erklæring
-
utarbeide en erklæring
-
komme med en erklæring om noe
SITATER
-
så skal jeg i en offentlig erklæring slå mig selv på munden?
-
få saken til erklæring(Morgenbladet 1931/201/3/5)
-
legen skrev ut en erklæring på at hun døde som følge av hjertesvikt efter lang tids misbruk av piller og alkohol