erkjennelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; erkjennelsen, erkjennelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
erkjennelsen
ubestemt form flertall
erkjennelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ærçe´n:(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
det å erkjenne
; resultat av tankemessig bearbeidelse av erfaringer
; forståelse
; kunnskap
SITATER
-
da fatted jeg den store forløsende erkendelse
-
er lille Nora kommen til den erkendelse?
-
en forsker som arbeider på grenseskillet av sin tids naturvidenskapelige erkjennelse
-
det er … en økende erkjennelse internasjonalt av at vi neppe vil klare å unngå klimaendringer(Cicerone 2003/nr. 3 LBK)
UTTRYKK
komme til sannhets erkjennelse
1
bli overbevist om sannheten av noe (især religiøs tro)
-
[Gud] vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse(1 Tim 2,4; 2011: lære sannheten å kjenne)
2
bli klar over en saks rette sammenheng (og innrømme tidligere
feil)
-
det tok [USAs forsvarsminister McNamara] flere tiår før han kom til sannhets erkjennelse [med hensyn til sin Vietnam-politikk](nrk.no 04.12.2006)
1.1
filosofi
viten eller innsikt (oppnådd gjennom tenkning eller erfaring)
; det å erkjenne
SITATER
-
læren om erkjendelsen
-
hvilke muligheter har den åndelige, menneskelige bevisstheten for å oppnå sann og sikker erkjennelse av den fysiske verden?(Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 40 2012)
2
det å erkjenne
; innrømmelse
; vedgåelse
EKSEMPLER
-
erkjennelse av (straff)skyld
-
i erkjennelse av sin mangelfulle kunnskap forholdt han seg taus
SITAT
-
selvsagt kan erkjennelsen av egen dumskap være et første tegn på en fremskridende klokskap(vinduet.no 03.03.2004)