Det Norske Akademis Ordbok

temperament

temperament 
substantiv
BØYNINGet; temperamentet, temperamenter
UTTALE[tempərama´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin temperamentum 'blanding i riktig forhold', etter den antikke legevitenskapens lære om at sinnstilstanden bestemmes av en bestemt blanding av kroppsvæsker; jf. humor og humør; jf. fransk tempérament
BETYDNING OG BRUK
naturbestemt grunnpreg i et individs følelsesliv og viljesliv
; fremherskende måte å føle og reagere på
 | jf. gemytt, natur, lynne
SITATER
  • mit sværmeriske temperament
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 396)
  • intet er mere betegnende for [Verlaines] bukoliske temperament end det at han aldrig kunde forsone sig med Paris
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 11 1923)
  • kanskje var det franskmennas temperament King hadde falt for
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 240–241 1987)
  • de to søstrene er svært ulike av temperament, men likner hverandre av utseende
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 163 2023)
1.1 
om forhold i antikken og middelalderen
 enhver av de fire fysiske og psykiske hovedtyper (sangvinsk, kolerisk, flegmatisk, melankolsk) man kan dele mennesker inn i, bestemt av hvilken kroppsvæske som skal være dominerende hos den enkelte
EKSEMPLER
  • de fire temperamenter
  • sangvinsk temperament
SITATER
  • legene forordnet vanligvis behandling etter hva slags temperament pasienten hadde
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • det er kun fire temperamenter: den blodfulle, sangvinske, den hissige koleriker av den gule galle, den sorte melankoliker og den slimete flegmatiker
     (Eystein Eggen To konger 153 1999)
intenst (f.eks. livlig, heftig, hissig) sinn, følelsesliv
; livlighet, heftighet eller hissighet
SITATER
  • syngemåten virker [lammende] for alt som heter gemytt og temperament
     (Nationen 1938/43/3/5)
  • der står et brus av humør og temperament av ham
     (Aftenposten 1938/411/6/4)
  • vise tegn til temperament
     (Ebba Haslund Ikke naken, ikke kledd 43 1992)
  • Linné selv … skånet sine barn for morens temperament
     (Dag O. Hessen Carl von Linné 76 2000)