Det Norske Akademis Ordbok

gniste

Likt stavede oppslagsord
gniste 
substantiv
BØYNINGen; gnista, gnister
UTTALE[gni`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gnist
BETYDNING OG BRUK
særlig sjømannsspråk, mest muntlig, om tidligere forhold
 kvinnelig telegrafist
 | jf. gnist
SITATER
  • den eneste «gnista» vi har møtt på Ålesunds havn
     (Sunnmørsposten 1970/170/5/7)
  • Fern Blodgett fikk egen lugar, og etter litt om og men ble det bestemt at hun skulle spise ved kapteinens bord, og ikke i offisersmessen hvor gnistene ellers hørte hjemme
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 103 2020)