gniste
substantiv
BØYNINGen; gnisten / gnista, gnister 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gnisten / gnista
ubestemt form flertall
gnister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gni`stə]
ETYMOLOGI
avledet av gnist
BETYDNING OG BRUK
særlig sjømannsspråk, mest muntlig, om tidligere forhold
kvinnelig telegrafist
| jf. gnist
SITATER
-
den eneste «gnista» vi har møtt på Ålesunds havn(Sunnmørsposten 1970/170/5/7)
-
Fern Blodgett fikk egen lugar, og etter litt om og men ble det bestemt at hun skulle spise ved kapteinens bord, og ikke i offisersmessen hvor gnistene ellers hørte hjemme(Mari Jonassen Norske kvinner i krig 103 2020)