Det Norske Akademis Ordbok

telegraf

telegraf 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; telegrafen, telegrafer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
telegrafen
ubestemt form flertall
telegrafer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[teləgra:´f]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk télégraphe, foreslått av den franske diplomaten André-François Miot (1762–1841) som navn på Claude Chappes tachygraphe, oppfunnet 1792; nydannelse av tele- og -graf
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 apparat til overføring av tekst ved hjelp av tegn eller signaler som kan oppfattes av et mottagerapparat (og skrives ut)
 | jf. gnisttelegraf, morsetelegraf
SITATER
  • du [dvs. den flyktende spanjol] hører telegrafens klap for hvert et skridt du gaar
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 54)
  • overført
     
    [min «geist»] ilte .. afsted, mer gesvint end elskovsvinket (telegrafen mellem skiltes kjærlighed)
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 438)
  • sende en ordre pr. telegraf
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 271)
  • telegrafen paa hans væg mældte at linjen var i uorden
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 141 1917)
  • telegrafens morsesystem
     (Peter Bendow Med egen inngang 31 1933)
UTTRYKK
trådløs telegraf
apparat til trådløs overføring av tegn for bokstaver og tall
2 
muntlig, om eldre forhold
 anlegg med installasjoner som gjør det mulig å sende og motta telegrammer
; telegrafstasjon
SITATER
  • hun er ansatt ved Telegrafen
     (Verdens Gang 22.09.1947)
  • Kongsberg fikk telegraf 1857
     (Dagsavisen 31.03.2014/12–13)
2.1 
forbindelse, kommunikasjon besørget av telegraf
EKSEMPEL
  • byen var i flere dager uten telegraf og telefon
SITAT
  • ligesom [general] Trezel ved telegrafen er indkalt [til regjeringen] fra sin kommando i Nantes, har … telegrafen hentet den nye minister … fra Lyon
     (Morgenbladet 23.05.1847/1/2)