Det Norske Akademis Ordbok

takling

takling 
substantiv
BØYNINGen; taklingen, taklinger
UTTALE[ta`kliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til takle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 det å takle(s)
1.1 
bendsel på tampen av tau
 | jf. takle
EKSEMPLER
  • legge en takling
  • sy (på) en takling
SITAT
  • mastene sto så tett sammen at taklinger, rær og seil helt kom til å skjule himmelen
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 43 1972)
UTTRYKK
spansk takling
sjøfart
 krone lagt på tautamp (istedenfor vanlig takling)
; kronetakling
  • fanglina på bildet er avsluttet med en spansk takling
     (Tvedestrandsposten 21.06.2003/3)
2 
det å takle(s)
SITAT
  • be om råd for takling av kreften
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
3 
idrett
 det å takle(s)
SITAT
  • jeg har sett [Maradona] gå inn i taklinger … og da taper han ofte
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 101 1986)