krone
verb
MODERAT BOKMÅLkronet, kronet, kroning 
preteritum
kronet
perfektum partisipp
kronet
verbalsubstantiv
kroning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro:`nə]
ETYMOLOGI
av norrønt krúna, via middelnedertysk kronen, fra latin coronare 'kranse, bekranse, pynte med krans', avledet av corona; se krone (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
især om antikke forhold eller bibelspråk
smykke med en krone, krans
om pannen
; pryde med laurbærkrans, seierskrans
; kranse
| jf. laurbærkrone
SITATER
-
se på kong Salomo, på kronen som hans mor kronet ham med på bryllupsdagen(Høys 3,11)
-
den kronede visdomsven Mark Aurel
2
innvie (regent, fyrste, hersker) til (konge)verdighet
i en seremoni, hvor en krone settes
på hans eller hennes hode
EKSEMPLER
-
regenten krones
-
bli kronet til konge, dronning, keiser
SITATER
-
[Skule] tog kongsnavn ombord; nu sejler han til Nidaros for at lade sig krone
-
Alexios IV ble kronet som enekeiser(Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus 53 2003)
-
keiser Leopold skulle krones til konge av Böhmen(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 450 2004)
UTTRYKK
kronede hoder
metonymisk
regenter
; fyrster
; herskere
-
Europas kronede hoder
-
ingen kronede hoder hadde bidratt til Norges redning(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II 386 2004)
4
danne, være anbrakt som en (prangende) øvre avslutning
på (byggverk e.l.)
EKSEMPEL
-
tårnet krones av et spir
SITATER
-
to pinner i korsform kroner en haug med småstein
-
foran dem, et stykke borte, sto en takket brannmur kronet av en skorsten
-
det steile taket med det kronende spiret
-
et gjerde på godt over to og en halv meter tårner opp, kronet med en god piggtrådspiral på toppen(Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
4.1
overført
utgjøre en utsmykkende del som fullender synsinntrykket
SITAT
-
åsen … krones av gull i den første morgensola
4.2
i adjektivisk perfektum partisipp
kronet
sjelden, om tre
som har (stor) krone
SITAT
-
de aldrende trær, de kronede
5
overført
hedre og smykke
; belønne (med ære, pris)
EKSEMPEL
-
den kronede nasjonalsang| brukt om Henrik Anker Bjerregaards (1792–1842) dikt Sønner av Norge som 1820 ble prisbelønnet av Selskabet for Norges Vel som beste nasjonalsang
SITATER
-
du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære(Sal 8,6)
-
da en samling af de concurrerende sange [om å bli Danmarks nasjonalsang] var udkommen 1820 skrev jeg i Morgenbladet en skarp critik over frøken Jessens sang og beviste, at ikke den men en anden burde have været kronet(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 292)
-
keiser Fredrik kronet Aeneas til sin hoffpoet(Vibeke Løkkeberg Purpur 42 2002)
5.1
danne (lykkelig) avslutning på
; fullende med godt resultat
; gjøre fullkommen e.l.
| jf. krone
EKSEMPEL
-
forsøket ble kronet med hell, seier
SITATER
-
en sæd af dine [prins Carls] spor, som i folketanken kroner aaret
-
kron mit haab| oppfyll mitt håp
-
hans djerve plan er blitt kront med held
-
[arbeidet skal være] kronet med held(Dagsposten 1931/296/4/4)
-
uten et livgivende arbeid kronet med seier i EEC-saken ville mye av piffen gått ut av ml-bevegelsen(Hans Petter Sjøli Mao, min Mao 72 2005)
-
femten år senere ble kampen kronet med seier(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
-
normalt skulle en slik [samlivs]lykke krones med et lite barn(Thomas Lundbo Synkere og svevere 118 2010)
UTTRYKK
krone verket
fullende verket, oppgaven, arbeidet
| jf. kronen på verket
-
fremgang kroner værket
-
valgseieren [til New Labour] føyde seg … inn i en europeisk tendens. Men det var og ble Tony Blair som kronet verket i Storbritannia(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
5.2
ironisk
føye (noe nytt) til (noe (uheldig) som allerede er gjort)
og (dermed) forverre saken eller situasjonen
SITAT
-
det er å krone den ene begåtte dumhet med en ny og ennu større(Aftenposten 1934/213/2/1)