Det Norske Akademis Ordbok

tørr

tørr 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtørt
nøytrum
tørt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tør:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þurr, þyrr; i denne betydningen etter tysk trocken; i denne betydningen etter fransk sec
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som (etter fordampning, ved innvirkning av sol, luft, vind, varme e.l.) er fri for væske (særlig vann) eller fuktighet
1.1 
som mangler sin naturlige fuktighet (f.eks. spytt, slim, fett)
1.2 
særlig om barn
 som ikke bruker bleie og ikke har uhell med vannlating
1.3 
om vare, produkt
 som ikke inneholder eller avsetter væske eller fuktighet eller som har fast (ikke flytende) form
1.4 
om oppholdssted, oppbevaringssted e.l.
 som er fri for og ikke utsetter noe for væte eller fuktighet
1.5 
som dannes eller foregår uten bruk av væske
1.6 
om maling, væske eller om behandlet flate
 som er suget opp i underlaget og ikke lenger smitter av eller kleber
2 
som ikke er dekket av sjø eller vann
2.1 
substantivert etter bestemt artikkel
3 
om jordsmonn, grunn
 som mangler væte, tilsig av vann
3.1 
om vannløp, sjø, eller om beholder, lager e.l.
 tømt, tom for vann (eller annen væske)
4 
særlig om klima, periode
 som er uten regn eller har uvanlig lite regn
5 
som ved å miste sin (naturlige) fuktighet er blitt hard, sprø
5.1 
om plante, tre, kvist, blad e.l.
 som har mistet sin saft (væske)
; (mer eller mindre) vissen, livløs
6 
om by, distrikt
 som ikke tillater salg, servering av alkohol
6.1 
som ikke rører alkohol (særlig etter å ha vært avhengig tidligere)
7 
om vin, vintype
 som inneholder lite sukker
; usøtet (og med snerpende smak)
8 
som mangler sitt vanlige tilbehør
 bar
9 
om lyd
 knirkende
; knusprende
; gnissende
9.1 
om stemme
 som i liten grad gir uttrykk for følelser, humør eller interesse
; umodulert
; enstonig
10 
om tone, ytringsmåte e.l.
 som ikke (ved modulasjon) gir uttrykk for skiftende innhold eller følelser
; nøktern
; jevn og alminnelig
; enstonig
10.1 
kaldt saklig
; som virker likegyldig eller mutt, (nærmest) avvisende
10.2 
som uttrykkes, fremføres med saklighet og uberørthet og derved får et komisk preg
10.3 
om latter
 kort og reservert (ikke umiddelbar eller hjertelig)
10.4 
dialektalt, om person
 forbeholden
; reservert
11 
strengt faktisk, nøktern og objektiv
; ukommentert
; ubesmykket
11.1 
(korrekt, men) kjølig, upersonlig
; konvensjonell eller fantasiløs
; som ikke appellerer til følelsene, fantasien
; kjedelig
11.2 
om person
 fantasiløs
; humørløs
; kjedelig
11.3 
ensidig forstandspreget
; kaldklok
; snusfornuftig
1 
som (etter fordampning, ved innvirkning av sol, luft, vind, varme e.l.) er fri for væske (særlig vann) eller fuktighet
 | til forskjell fra våt, fuktig
EKSEMPLER
  • veiene var tørre igjen etter regnskuren
  • tørr ved
  • få høyet tørt
  • skifte på seg tørre klær
  • være tørr på føttene
  • gni seg tørr etter et bad
SITAT
  • [han] samler snø fra bagasjelokket og kramer den sammen. Det blir ikke til noen ball, snøen er helt tørr
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 23 1997)
UTTRYKK
(ikke) være tørr bak ørene
 (etter tysk (nicht) trocken hinter den Ohren sein; opprinnelig om nyfødt barn)
(ikke) være voksen, selvstendig
  • da gutten ble tørr bak ørene, mønstret han som leiesoldat i hæren til keiseren
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • Marion er tjueni og fortsatt ikke helt tørr bak ørene, etter Britas syn
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
koke tørr
om kokekar under koking
 koke så lenge og så kraftig at all væske fordamper
  • storbrannen … skyldes trolig en kjele som kokte tørr
     (Aftenposten 02.11.1989/4)
  • kok på lav varme i minst 40 minutter, gjerne en times tid. Pass på at den ikke koker tørr underveis
     (Magasinet 12.11.2011/82)
ikke et øye var tørt
alle gråt
gråte tørre tårer
 (etter norrønt gráta þurrum tárum, i en strofe i Snorres Edda i fortellingen om Balders død)
overført
 ikke gråte eller sørge (over noe(n))
; gråte krokodilletårer (over noe(n))
ikke på tørre møkka
se møkk
holde kruttet tørt
se krutt
1.1 
som mangler sin naturlige fuktighet (f.eks. spytt, slim, fett)
 | jf. fet
EKSEMPLER
  • tørre eller fuktige lepper
  • tørt eller fett hår
  • være tørr i munnen
  • tørr skjede
SITATER
  • huden strammer seg om knoklene, den er blitt tørr som ved
     (Klag 4,8)
  • de maatte ha sig litt drikke, de var blit saa tørre i halsen
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 38 1915)
  • [fingrene] var knoklede og tørre som et benrads
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 210)
  • [et] fregnet tørt ansigt
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 128 1895)
  • jf.
     
    præker hun ikke, saa én tygger tørt i munden
     (Jonas Lie Wulffie & Comp. 25 1902)
     | så man blir uten spytt i munnen
UTTRYKK
tørr hoste
(hard) hoste med liten eller ingen løsning av slim i svelget
1.2 
særlig om barn
 som ikke bruker bleie og ikke har uhell med vannlating
EKSEMPLER
  • han ble tørr den sommeren han fylte tre
  • være tørr både dag og natt
SITAT
1.3 
om vare, produkt
 som ikke inneholder eller avsetter væske eller fuktighet eller som har fast (ikke flytende) form
 | jf. tørrmat
EKSEMPEL
  • tørre varer
SITAT
  • substantivert
     
    vend det tørre inn i eggedosisen og hell røren i en godt smurt springform
     (Lise Finckenhagen Slikkepott 16 2013)
UTTRYKK
tørr last
sjøfart
 tørrlast
tørre frukter
frukter med skall omkring fruktkjøttet
(hverken) vått eller tørt
substantivert i nøytrum
 (hverken) mat eller drikke
  • [han har] gåt der i tre døgn uten at smake vått eller tørt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 117)
  • hverken tørt eller vaatt gir han Vraal!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 19 1908)
1.4 
om oppholdssted, oppbevaringssted e.l.
 som er fri for og ikke utsetter noe for væte eller fuktighet
EKSEMPEL
  • en tørr kjeller, matbod
SITATER
  • jf.
     
    [med denne båttypen oppnår man] en langt «tørrere» seilas
     (Tidens Tegn 1934/84/8/1)
  • båten stod tørt og godt
     (Aftenposten 1939/611/3/4)
  • pass på at åpnede poser oppbevares tørt – fuktighet gjør at kalken stivner til en steinhard klump
     (Hagen for alle 2004/nr. 1 LBK)
1.5 
som dannes eller foregår uten bruk av væske
EKSEMPLER
  • tørr kulde
  • tørr destillasjon
UTTRYKK
tørr sliping
se tørrslipe
tørr rensing
se tørr-rense
bore tørt
se tørrboring
1.6 
om maling, væske eller om behandlet flate
 som er suget opp i underlaget og ikke lenger smitter av eller kleber
EKSEMPLER
  • malingen ville ikke bli tørr
  • gulvet var så vidt tørt etter lakkeringen
  • han sendte brevet før blekket var tørt
SITATER
  • hun [vifter] med arket i løse lufta for å være sikker på at blekket er helt tørt
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • ikke før var blekket tørt, så begynte de å krangle om hvordan avtalen skulle tolkes
     (Aftenposten 31.03.1999/13)
2 
som ikke er dekket av sjø eller vann
SITATER
  • Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav
     (1 Mos 1,10)
  • hvorfor er vi kommet til at tilhøre den tørre jord?
     (Henrik Ibsen Samlede verker XI 163)
  • havet gik op på det tørre land
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 204)
  • fjæren laa tør langt ude
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 95)
  • hun blev gående og bære ilt for at de ikke fikk han [den druknede] Karoli i en tørr grav
     (Magnhild Haalke Allis sønn 140 1935)
     | en grav på landjorden
UTTRYKK
falle tørr
 | falle tørt
sjøfart
; om strandstrekning, flu e.l.
 komme over vannet (ved lavvann)
 | jf. tørrfall
gå tørr
om fisk, sjødyr
 bli liggende på land
 | jf. tørrgå
  • der havde gaat et sildeindsig tvert imellem holmene saa tæt, at «den havde gaat tør», og at der laa sild paa begge sider oppe i stenene
     (Jonas Lie Gaa paa! 329 1882)
tørr veksel
økonomi, jus
 se veksel
2.1 
substantivert etter bestemt artikkel
UTTRYKK
det tørre
 (etter tysk das Trockene, opprinnelig bibelspråk)
det tørre land
; landjorden
(bringe/få/redde/ha) på det tørre
 (jf. tysk auf dem Trockenen sein)
1 
(bringe, få, redde, ha) på landjorden
  • hun blev halt op i en pram og bragt på det tørre
     (Aftenposten 1933/133/4/2)
2 
(bringe, få, redde, ha) i trygghet, sikkerhet
  • redde sit paa det tørre
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 35 1919)
ha sitt på det tørre
 | ha sine saker på det tørre
være trygget, sikret
; ikke ha vanskeligheter eller problemer
; ikke ha sagt eller gjort mer enn man kan stå inne, stå til regnskap for
  • ha sitt på det tørre faglig sett
  • [ty] til ham, der har sit på det tørre
     (Henrik Ibsen De unges forbund 21 1874)
  • en man, som har sine sager på det tørre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Brytnings-år II 211)
3 
om jordsmonn, grunn
 som mangler væte, tilsig av vann
EKSEMPEL
  • tørr sandjord
SITATER
  • en tør stenet slette
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 294)
  • midt inne i ørkenen i den varmeste og tørreste delen av California
     (Dag O. Hessen Liv 69 2021)
3.1 
om vannløp, sjø, eller om beholder, lager e.l.
 tømt, tom for vann (eller annen væske)
EKSEMPEL
  • brønnen var tørr for første gang på mange år
SITATER
  • Granlidelven var aldrig tør
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 185)
  • tør elveseng, med kantestrå som knaker
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 245)
  • overført
     
    idag er jeg tør i hjernen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 52)
     | tom, uten «oppkomme», uten tanker
UTTRYKK
løpe/gå tørr
(på grunn av avløp eller forbruk) bli tømt, tom (for vann eller annen væske)
; tørke inn
  • gå, løpe tørr for ideer
  • bekken gikk tørr
  • [frykt] for at USA skal «gå tørr» for olje
     (Aftenposten 1947/71/8/1)
4 
særlig om klima, periode
 som er uten regn eller har uvanlig lite regn
EKSEMPLER
  • tørt vær
  • tørt klima
SITATER
  • tørr vår betyr ikke våt sommer
     (Aftenposten 1938/270/6/6)
  • tørre tider følger de grøderike
     (Paul Gjesdahl Eksperimentet 22 1931)
  • de hadde seilt ut av Atlanterhavkystens fuktige vestavær og inn i passatens mer ustadige vinder og tørrere vær
     (Bjarne Rønning Bjarne Huldasons sjøreise 49 1977)
  • tørre somre vekslet med milde vintre
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger 50 1995)
5 
som ved å miste sin (naturlige) fuktighet er blitt hard, sprø
EKSEMPEL
  • gammelt og tørt brød
5.1 
om plante, tre, kvist, blad e.l.
 som har mistet sin saft (væske)
; (mer eller mindre) vissen, livløs
EKSEMPEL
  • skjære vekk tørre grener
SITATER
  • gjør de [haugene] slik med det grønne treet, hvorledes skal det da gå med det tørre?
     (Luk 23,31)
  • det grønne træ kan jeg omplante, men ikke det tørre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 272)
  • substantivert i nøytrum
     
    [brensel hentes] inde paa skoven af tørt og top
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 117 1865)
6 
om by, distrikt
 som ikke tillater salg, servering av alkohol
 | til forskjell fra våt; jf. tørrlegge
SITAT
  • i all stillhet er det nå lagt opp til at det – i hvert fall formelt – tørreste fylke i fedrelandet, Sogn og Fjordane, skal kunne få vinmonopolutsalg
     (Dagens Næringsliv 03.12.1990/6)
6.1 
som ikke rører alkohol (særlig etter å ha vært avhengig tidligere)
SITAT
  • – Du har holdt deg tørr i 16 år. Hvor mange fristelser møter du på? – Det går for det meste greit nå. Det er ikke mye alkoholservering i de selskapene vi er i uansett
     (Trønder-Avisa 10.10.2009/16)
7 
om vin, vintype
 som inneholder lite sukker
; usøtet (og med snerpende smak)
 | til forskjell fra halvtørr
EKSEMPLER
  • en tørr sherry
  • tørr hvitvin
SITAT
  • hovedregelen er … at de svake viner, og ganske spesielt de røde viner, gjærer helt ut, altså presenterer seg som tørre viner
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 29)
8 
som mangler sitt vanlige tilbehør
 bar
 | jf. sammensetninger som tørrtrene, tørrsvømme, tørrpule
EKSEMPLER
  • spise brødet tørt
     | uten smør eller pålegg
  • steke i tørr panne
     | uten stekefett; jf. riste
SITAT
  • rist pinjekjernene i en tørr panne
     (Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 99 2021)
UTTRYKK
på tørre never
se neve
9 
om lyd
 knirkende
; knusprende
; gnissende
SITATER
9.1 
om stemme
 som i liten grad gir uttrykk for følelser, humør eller interesse
; umodulert
; enstonig
SITAT
10 
om tone, ytringsmåte e.l.
 som ikke (ved modulasjon) gir uttrykk for skiftende innhold eller følelser
; nøktern
; jevn og alminnelig
; enstonig
SITATER
10.1 
kaldt saklig
; som virker likegyldig eller mutt, (nærmest) avvisende
SITATER
  • [hun] sagde «aa» i denne ubehagelige, tørre tone, som jeg endnu hørte
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 240)
  • «Ja min ven – det ved jeg,» – afbrød moderen ham tørt
     (Alexander L. Kielland Fortuna 48 1884)
  • du sa det saa tørt og fort
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 41)
  • virkelige følelser! Ikke alt dette tørre snakket!
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 55 1988)
10.2 
som uttrykkes, fremføres med saklighet og uberørthet og derved får et komisk preg
 | jf. tørrvittig, tørrkomisk
EKSEMPLER
  • en tørr bemerkning
  • tørr humor
  • tørr ironi
10.3 
om latter
 kort og reservert (ikke umiddelbar eller hjertelig)
EKSEMPEL
  • le tørt
SITAT
  • en tør liten latter
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 162 1927)
10.4 
dialektalt, om person
 forbeholden
; reservert
SITAT
  • de er ikke tørr på det som du
     (Magnhild Haalke Dagblinket 125 1937)
11 
strengt faktisk, nøktern og objektiv
; ukommentert
; ubesmykket
EKSEMPEL
  • tørre fakta
SITATER
  • simpel, tør faktisk oplysning
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid II 151)
  • de [holdt] sig mere til lovens tørre bogstaver end de nu gjør
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 105 1923)
  • mange har klagd over dagstøtt regnvær i september, men tørre tall fra Meteorologisk institutt viser at måneden ikke var så ille likevel
     (ostlendingen.no 03.10.2012)
UTTRYKK
tørt hen
litterært, foreldet
 simpelthen
; uten videre
  • hun har tørt hen ingen som helst bestemmelse; det er hemmeligheden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Magnhild 149 1877)
11.1 
(korrekt, men) kjølig, upersonlig
; konvensjonell eller fantasiløs
; som ikke appellerer til følelsene, fantasien
; kjedelig
EKSEMPEL
  • en tørr fremstilling
SITATER
  • [NN] var en stor træmand og mere tør end sædvanlig
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 170)
  • udførelsen af pianofortet … var … betydelig tørrere, mattere og ængsteligere end jeg … havde ventet
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 261)
  • skulde det stundom falde lidt tørt, så er det dog sandt og vist
     (Henrik Ibsen Digte 85 1875)
  • tørre breve slår ej til
     (Henrik Ibsen Digte 165 1875)
  • [bevis på anerkjennelse] bleve ham ydede paa en tør forretningsmaade
     (Alexander L. Kielland Novelletter 87 1879)
  • en tør alvorlig mine
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 266 1879)
  • tørre forretninger
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 39 1879)
  • [stuen var] smukt og solid møbleret, meget pent og ordentligt, men lidt tørt
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 26 1882)
  • vi vexlede et og andet tørt ord om fangsten
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 213)
  • en tør kontorglose
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 106 1902)
  • en tør forstandsskole, hvori former og atter former inøves
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 332)
  • det var et ganske almindeligt tørt forretningsbrev
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/13 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • han spilte klart og fast, men gjennemgående temmelig tørt
     (Nationen 1938/213/2/3)
     | uten temperament
  • [et skrift som er] verdens tørreste utgreiing om jorden som symbol for kvinnen
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 152 1972)
11.2 
om person
 fantasiløs
; humørløs
; kjedelig
SITATER
  • zahlcasserer Schaft var en tør mand af faa ord
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 233)
  • hans kolleger betragtede ham som en tør person
     (Alexander L. Kielland Novelletter 87 1879)
  • [en] korrekt, men nokså tørr solist
     (Nationen 1938/128/3/3)
11.3 
ensidig forstandspreget
; kaldklok
; snusfornuftig
SITAT
  • i begyndelsen af dette aarhundrede vare præsterne i Norge tørre rationalister
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 50 1882)