Det Norske Akademis Ordbok

søker

søker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; søkeren, søkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
søkeren
ubestemt form flertall
søkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø:`kər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av søke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som søker, leter
 | jf. boligsøker
1.1 
person som søker
; søkende ånd, sjel
 | jf. sannhetssøker
SITATER
  • en ærlig søger
     (Arne Garborg Trætte Mænd 332 1891)
  • han [var] en søker og finner som få i Leonardo-forskningen
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci XXI 1949)
2 
person som søker, anmoder (skriftlig) om noe
; ansøker
EKSEMPEL
  • det var 50 søkere til stillingen som manusredaktør
3 
instrument eller del av instrument som man søker med
SITATER
  • han trykker inn en knapp på radioen … og skrur på søkeren til han kommer til noe musikk
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 15 1997)
  • [musikken var] tilgjengelig for enhver fra sitt private hjem, bare ved å vri på søkeren [på radioapparatet]
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 35 1998)
3.1 
foto
 innretning, vindu på kamera som viser hva som vil fanges inn på filmen, bildebrikken (og hvor innstilling av skarphet kan kontrolleres)